Om Felleskjøpet

På slutten av 1800-tallet organiserte bønder seg i landhusholdningsselskaper. Sammen kunne de skaffe mineralgjødsel, kraftfôr, såfrø og redskaper mer effektivt.

Dette ble grunnlaget for større samvirker for felles innkjøp. Østlandet var først ute, og flere deler av landet fulgte etter fra 1900 og utover.

Offisielt ble Felleskjøpet stiftet 5. februar 1896. I dag som den gangen er den enkle ideen at felles innkjøp gir bedre innkjøp. Det skal gi best mulig økonomi for den enkelte bonde; både på kort og lang sikt.

I dag er Felleskjøpet et godt innarbeidet merkenavn i Norge. Navnet de første stifterne valgte i 1896 var derimot mye mer formelt. "Landhusholdningsselskapernes Fællesindkjøbsforening" skulle barnet hete.

Samvirkefilosofien – både når det gjaldt salg og innkjøp – vokste frem parallelt med moderniseringen av landbruket i siste halvdel av 1800-tallet. Istedenfor å sitte på hver sin gård og bruke mye tid, krefter og penger på å skaffe seg mineralgjødsel, kraftfôr, såfrø og redskaper, allierte bøndene rundt i landet seg i såkalte landhusholdningsselskaper.

Det var disse som i neste omgang fant det fornuftig å opprette større samvirke for fellesinnkjøp av driftsmidler. Østlandet var først ute i 1896. Andre områder fulgte etter fra 1900 og utover.

Virksomheten har utviklet seg i takt med landbruket. Dagens traktorer og redskaper har stadig mer automatikk og datastyring, mens roboter bidrar med melking, fôring og renhold i fjøset.

Det var fremsynte bønder som tok initiativ til å samle innkjøpene i organiserte former. De så stadig nye varer det var hensiktsmessig å kjøpe inn i store kvanta. Overskuddet ble pløyd tilbake i organisasjonen, som vokste seg mer robust og konkurransedyktig utover på 1900-tallet. Bøndene var opptatt av å bedre situasjonen for seg selv, men også av samfunnsutviklingen.

Det var i hovedsak de litt større bøndene som dro i gang samvirkene. Det var knapt med penger blant småbøndene. Selv om prisene kan virke rørende i dag, var det et stort løft å investere i ny slåmaskin – selve symbolet på det nye landbruket – eller annet moderne redskap. Tallet på slåmaskiner økte fra beskjedne 1300 i 1875 til 50 000 30 år senere. Her var Felleskjøpet en pådriver. Da det ble annonsert for Admiral slaamaskin i 1913, skulle selskapet ha betalt 180 kroner for en 2-hesters og 150 kroner for en 1-hesters slåmaskin.

1896 Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening stiftes. Selskapet er opprinnelsen på det som mange navneskifter senere blir Felleskjøpet Østlandet

1900 De vestenfjeldske landhusholdningsselskapers Fællesindkjøbsforening stiftes. Selskapet er opprinnelsen til det som senere blir Felleskjøpet Vestlandet

1900 Trøndelagen Landmannsforretning stiftes. Dette er opprinnelsen til Felleskjøpet Trondheim

1920 Troms Felleskjøp stiftes

1973 Fusjon mellom Felleskjøpet Trondheim og Troms Felleskjøp

1999 Fusjon mellom Felleskjøpet Østlandet og Felleskjøpet Vestlandet. Selskapet Felleskjøpet Øst Vest etableres

2000 Fusjon mellom Felleskjøpet Øst Vest og Møre Felleskjøp

2003 Felleskjøpet Øst Vest kjøper Norgesmøllene. Dette er starten på Felleskjøpets satsing på matmel og bakerivirksomhet

2004 Felleskjøpet Øst Vest kjøper Mesterbakeren

2007 Felleskjøpet Trondheim og Felleskjøpet Øst Vest fusjonerer og blir til Felleskjøpet Agri

2014 Felleskjøpet engasjerer seg i debatten rundt beredskap av matkorn, fôrkorn og såvarer og kjøper Stavanger havnesilo

2014 Felleskjøpet Agri samler administrasjonen og flytter inn i nytt hovedkontor i Depotgata 22 på Lillestrøm

2015 Fusjon mellom Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR) og Felleskjøpet Agri

2016 Felleskjøpet Agri kjøper Granngården i Sverige, og blir en ledende nordisk faghandel med hovedvekt på landbruk, kjæledyr, hest og hage

2019 Gjennom Østfold Kornmagasin AS, bygger Felleskjøpet kornmottak, korntørke og lagringssiloer på Sandesund i Sarpsborg.

2020 Felleskjøpet satser på urbant landbruk. Gjennom selskapet U.Reist, bygges Nord-Europas største spiselige tak på Økern Portal i Oslo

Utviklingen av Felleskjøpet som virksomhet har vært og er betydelig. Parallelt har den teknologiske utviklingen skutt fart. Selv om mange bønder fortsatt drifter gårdene sine på tradisjonelt vis, er det mange som ser på mulighetene som ligger i ny teknologi og digitalisering. Resultatet ser vi blant annet i form av traktorer, treskere og redskap med mer og mer automatikk og datastyring, og automatiserte fjøs med roboter som i mindre eller større grad tar seg av melking, fôring og renhold.

Utviklingen er spennende, og vi skal være helt i front.